Janteloven.

Det var ikke en spesiell artikkel som vekket meg i dag, men summen av dagens nyheter og samtaler over lunsjbordet har fått meg til å tenke på denne Janteloven. Jeg må innrømme at faktisk er oppriktig overrasket over hvor sterkt denne "loven" fortsatt styrer i vårt lille samfunn her.

Hvordan kan det være bedre å bruke en kveld i hyggelig lag til å sladre om naboen og andre personer i bydelen - i stedet for å velge muligheten til stimulerende prat, til å snakke om ting som fungerer, til å for eksempel glede seg over ting man (også naboen) har fått til. Det kan dessverre ansees som skrytende å fortelle om sine bragder og emsjonelt umodent å vise glede over det man har fått til. Det finner jeg i grunn ganske trist.

Hvordan kan det være at medmennesker finner det bedre å bruke en annens bragder, evner og intelligens mot dem, som noe negativt. Det synes bakvendt i disse tider hvor vi trenger mennesker med gode ideer, initiativ og driv til å skape noe i landet vårt, at mange opplever følelsen av at det ikke er godt å stikke seg fram og stå på. Det synes ulogisk at man kan bli oppfordret til å skjule sine evner og sin intelligens for ikke å gi "naboen" dårlig selvtillit og selvfølelse. At en persons evner skal føre til at de blir lagt til grunn for en annens misunnelse og sjalusi, til og med i dagens samfunn.. kanskje enda mer i dagens samfunn? Det finner jeg i grunn ganske trist.

Man kan ikke være noen andre enn akkurat den man er, og ingen annen har rett, lov eller plikt til å kreve noen annet heller.